Nye veier!

Da jeg begynte denne bloggen i 2009, var det mest for å få utløp for alt det forvirrende kreative jeg hadde i hodet mitt. Men årene har gått og livet har tatt noen vendinger siden den gang. Utfordringer har kommet, blir overvunnet og plassert seg pent inn i historien. Nå står det nye utfordringer og nye muligheter for tur.

Etter et frustrerende år med store problemer med øynene og synet, operasjoner og betennelser så begynner jeg å bli ganske lei. Og i tillegg så har jeg i kjølvannet av operasjoner, dårlig syn og frustrasjoner vært veldig passiv når det har kommet til trening. Og sånt noe vet vi jo alle at straffer seg.

Men nå er det på tide å reise seg. Ta grep. Legge treningen inn i hverdagen og timeplanen. Gleder meg til å kjenne at kroppen fungerer som den skal igjen. Selv om jeg akkurat nå i skrivende stund føler meg som en skikkelig Bridget Jones…

Lar meg inspirere av søteste Lillelykkelig sin blogg: Regnbuefabrikken.
Og veien videre har jeg bestemt meg for å dele med dere som vil følge meg!

Motivasjon og store mål

Hele denne uken har i grunnen bare dreid seg om en ting.

Motivasjon.

Skulle jo tro at jeg var på topp og klar til å erobre verden da. Ikke sant? Men hva er motivasjon uten mål? Kanskje greit å sette seg mål først. Og så var det det med å sette seg realistiske mål og da. Og legge planer. Delmål og gjennomførbare planer.

Og målet er av det store slaget. Jeg skal bli lykkelig! Ikke som en tilstand. Men som en veldig ivrig samler. Er nemlig av den oppfattelsen av at lykke er øyeblikk. Så da er det bare å finne de øyeblikkene …

Jeg vet at jeg finner de øyeblikkene når jeg har tid til å VÆRE i øyeblikket. Eller når jeg endelig mestrer noe jeg lenge har jobbet med. Eller når kroppen er full av endorfiner etter en beinhard treningsøkt. Eller når jeg nyter god mat i lag med gode venner. Eller …. 

Ja, listen er faktisk veldig lang, så det er ikke noe problem å fange øyeblikkene. Jeg må bare huske å gjøre det. Hver dag.

Og helt ærlig. Når det gjelder målene, de seriøse og ordentlige målene, så er de straks på plass de også. Det føles ganske godt å vite hvilken vei jeg skal navigere fremover. Etter å ha levd litt sånn på lykke og fromme og latt tilfeldighetene råde på de aller fleste områdene hele livet, føles det godt at jeg endelig har gitt livet mitt en retning. Og det var jo jammen på tide.

Klapp på skulderen til meg selv.

Opp som en løve...

 ...og ned som en fell. Det er jeg flink til.

I det store og hele så var 2012 et ganske dårlig år. Uten å gå i detalj. Så da var jo planen min at 2013 skulle bli helt fabelaktig. Men det er visst ikke sånn det fungerer.  Men for all del. Det kunne ha vært verre altså. Så egentlig skal jeg vel ikke klage. Men det hele kan jo ha noe å gjøre med mine forventninger. Det er vel sånn det er å være den fødte optimist. Alt skal bli så bra! Hmmm... På tide med en liten reality sjekk kanskje.
Hva kan jeg egentlig forvente av livet? Jeg liker jo å tro på det at man selv er herre over sitt eget liv. At man er sin egen lykkes smed. At alt ligger i egen hender... Så hvorfor i all verden er ikke livet mitt som jeg drømmer om? Og det er vel her forventningene kommer inn. Great expectations... Og det er vel også her virkelighets sjekken kommer inn...
Kanskje jeg rett og slett ønsker meg for mye?

Noe å tenke på.....

Åssen går'e a'?

Bare så du vet det så er de harde hverdagene her igjen. Jada… vet det allerede er langt uti januar. Men noen av oss har litt lengrereaksjonstid enn andre. Først nå det har gått opp for meg. Dæven… Jula er joover!

Oh yeah! Jula er over og de late dagene er over… Og det er jammen meg på tide. For nå må jeg ærlig innrømme at det merkes at det har værten viss andel av late dager med mye godt stadig vekk å stappe i seg. Rart det der med de kiloene vi ikke vil ha. De har en lei tendens til bare å snike seg på. Stille og rolig uten noen fanfarer eller annet ståhei. Men nå har de blitt såpass mange at jeg har busta dem! Ha! De trodde nok de var trygge nå, men jeg har andre planer. På med joggesko og sett i gang og svett!

Og så var det maten da… Eller, rettere sagt alle søtsakene. Hverdagsmaten er nå et kapittel for seg. Den er grei. Men nå som jula har bestått av alt for mye sjokkis , marsipan og andre søtsaker, så ligger det et søtsug her og er litt plagsomt. Spesielt om kvelden. Jeg vet at plyndringstimen egentlig er timene mellom skole/ jobb og middag. Men her kommer plyndringstimen om kvelden. Når poden er i seng og stillheten senker seg. DA…. Da er det bare å stålsette seg. Vet jo at det bare er snakk om en liten periode, så er jeg ferdig med det evinnelige søtsuget. Tar en liten håndfull nøtter og noen få rosiner jeg, og en gulrot jeg kan knaske på… Trøste, trøste…  

Men når sant skal sies, så er det jo en sabla fin bonus når joggeskoene først er på og jeg har tatt turen ut. For ingenting er vel bedre enn frisk luft og en ørliten dose natur. Ja, nå snakker jeg bare for meg selv. Er nemlig grenser for hvor mye natur vi har her i by’n. Men jeg er storveis fornøyd med noen klynger med trær her og der jeg. Selv om jeg oser av misunnelse over de som har flotte skiløyper nesten rett utenfor døra… Blir liksom litt mer tiltak og spenne på seg skia når man først må ta turen med buss, bane eller trikk lissom….Det er ikke umulig assa, det bare koster litt mer lissom… hvis du skjønner,lissom…

Ha en fin og sprek uke der ute! 

Den beste tiden....

...er akkurat nå! Selv om dagene av og til ikke føles som om de er av de beste. Ta et lite øyeblikk og tenk på alt du har og være takknemlig for. Alle de små gledene i hverdagen og alle mulighetene du har i livet ditt.

Ta tid til å reflektere og tid til å undre. Nyt av livets goder. En kopp varm kakao, en god tur i frisk luft og gjør ting som gjør deg glad.

Tenk gode tanker, gjør livet lysere, bry deg om andre og aldri vær redd for å si det høyt. Se skjønnheten i verden rundt deg, rekk ut en hånd og åpne opp hjertet ditt. Les bøker, hør på musikk, dans og le. Omfavne venner, smil til ukjente og ha en fin dag. Så vidt jeg vet så har vi bare dette ene livet. Lev det!

Overdose positiv på en tirsdag... Men det får stå sin prøve! Sikker på at 2013 blir et fabelaktig år! Har ikke tenkt til å ta en eneste operasjon, rive av en eneste muskel eller slå meg fordervet i verken båthavner eller andre uforutsette steder. I år skal jeg bare bruke hodet litt mer, ta opp en eksamen og forhåpentligvis bli student, jeg skal bruke alle de kule klærne jeg har og ikke kjøpe meg noen nye. Selv om det kommer til å bli tøft å la være. Og det samme gjelder dessverre for sko... Jeg har jo skodilla, men jeg har jo strengt tatt nok sko. Jeg skal rett og slett ikke kjøpe noe uten at det er noe jeg virkelig trenger. Og tenk... Jeg TRENGER faktisk ikke flere vesker heller... Uff, dette kan bli hardt. Men jeg LOVER på tro og ære at hele dette året skal være et shoppestopp år. Jepp, jeg kaster meg på trenden jeg også. Og jeg inviterer herved ALLE som skulle komme til å lese dette om å joine meg! 

Vi lever i overflod, mens andre ikke har noe. Jeg tenker det er lov å være kritisk. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for at vi bor her vi bor, og har de muligheten vi har. Vi skal være takknemlig og glade. Og jeg syns også at vi som har muligheten, skal bruke den. Men tenk før du handler. Når en vare er latterlig billig, så tenk på hvorfor. Kan det være fordi vedkommende som har sydd t-skjorten din jobber lange dager til slavelønn? Eller at sjokoladen din er laget av kakaobønner plukket av barn? Jeg har bare et ønske: Tenk før du handler. 

Jepp! Og sånn ellers... Ha en strålende tirsdag!

Kort oppsummert....

Endelig er det sommer! Ikke så mye sol. Litt regn, litt vind, litt grått og mye overskyet... Men det er da ikke så nøye. Vær er vær. Og det finnes som sagt ikke dårlig vær, bare dårlig klær. 

Og hva gjør man når været er så der da? Dagen i dag ble sådan: Litt tegning, bestefar på lunsjbesøk, litt vasking og rydding mens guttene var ute på sykkeltur og nye oppdagelser. Skjønte jo plutselig hvorfor jeg har falt sånn for Lotte serviset fra Figgjo. Barndomsminner og nostalgi... Min beste sangbok fra barneårene heter "Mi første sangbok" og er faktisk gjennom illustrert av ingen ringere enn Turi Gramstad Oliver. Men at det har tatt meg noen år å oppdage linken er jo ikke så imponerende da... Med tanke på at boka er ganske sliten og godt brukt. Men på den annen side så var vel ikke navnet på illustratøren det jeg bet meg merke i den gang. 

Og når sant skal sies, så ble det heller lite vasking og rydding i løpet av tiden gutta boys var ute på sykkeltur. Det føltes som om jeg akkurat hadde fått dem ut av døra, snudd meg - og vips så var de tilbake. Men bare for å parkerer syklene, ta med seg volleyballen og løpe avgårde igjen. Så bra, tenkte jeg, nå er de sikkert ute både lenge og vel... Men neida... Ikke lenge og vel. Bare litt til...

Ja, ja... Men i morgen blir det iallefall ute tid på både små og store. Feriefølelsen er her og dagene skal nytes før jeg må brette opp skjortearmene og jobbe på. 

Ha en fin fin kveld og god sommer!

Jakten på...

 

...evig lykke??? Det perfekte, det vakre og harmoniske...? Nei... Det eneste jeg jakter på er et fotoredigeringsprogram.... Tips mottas med takk! Det må jo være så enkelt at selv jeg kan bruke det da... Blir inspirert i bøtter og spann av CubaGallery. Herlige bilder, herlige komposisjoner.... 

 

Inntil det blir litt mer orden i heimen, og jeg finner igjen kabler og annet stæsj, så låner jeg bare litt bilder og håper dere blir inspirert også!

Ha en fin uke :)



...

Is there life on Mars...?

I såfall skulle jeg gjerne ha sittet der en liten stund og sett på jorden, sånn litt utenifra. Bare trekke pusten, senke skuldrene og undre meg. Sett utenifra så ser det jo så fredelig ut. Tror jeg da. Og vil jeg anta. Jeg har jo ikke vært der og sett med selvsyn. Og antakeligvis så hadde det ikke gått så lenge før jeg hadde villet hjem igjen heller. Borte bra, men hjemme best. Og selv om hjemme snart er å regne som katastrofeområde, så er det jo allikevel hjemme.

På mandag braker det løs. Endelig skal det triste badet mitt få en lenge etterlengtet renovering. Og her i huset er jo allerede det meste på halv tolv... Må bare si som jeg pleier... Det BLIR så bra! En gang. Om en stund... Og i mellomtiden...

... roer jeg ned med floating og yin yoga. Og etter en god natts søvn så er det på'an igjen. Jobbe, høre på Siri Nilsen, rydde, høre på Lykke Li, vaske, lage mat, høre på Janelle Monáe, hjelpe med lekser... og sånn går no dagan.

Sov godt og ha en vidunderlig morgendag!

Nå skal jeg blåse støv av symaskinen...

Den stakkars symaskinen min tror sikkert at den er kassert og forlatt. Den har jo ikke vært i bruk på... lenge... Men nå som stuen er ferdig malt og den hvite sofaen er på plass, så ser jeg behovet for et teppe i glade farger som jeg kan slenge i sofaen.

Og så har jeg så innmari lyst til å strikke et teppe. Tykt garn og tykke pinner, så blir det fort stort. Men jeg trenger en fin oppskrift, en god ide eller noe... Den som leter finner!

Og min store dille for tiden, utenom farger, er visst ugler... ser det ut til. Fine ugler. Ugler i ørene og ugler som lyser opp tilværelsen. Og til og med garnet mitt er uglegarn. Uglelampen er fra Kremmerhuset, øredobbene er fra Arts and Crafts. Årskalenderen har jeg kjøpt hos Personlig almanakk. Anbefales om du er på jakt etter en almanakk som ikke er som alle andre sin.

Ha en fortsatt fortryllende kveld og en flott fredag!

HOW’S LIFE IN THE FAST LANE…???

…Pretty fast….!
Dagene har her, som hos de aller fleste andre, bare fløyet av sted. Plutselig hadde det jammen meg gått over et år siden siste livstegn. Men jeg er i live. Alive and kicking!

2011 har kommet og gått. Et hektisk, dramatisk og overveldende år. Med latter og gråt, glede og sorg. Sånn som livet gjerne er. Alle mine nærmeste har blitt et år eldre, men årets hendelser har vært en viktig påminnelse om at livet er skjørt. Lær og arbeid som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen.
Og nå er det 2012. Et nytt år fyllt av nye muligheter, fargestifter og alt det der. Jeg blir alltid litt satt ut den første uken i et nytt år... Litt perpleks og litt forvirret. Et helt nytt, skinnende, blankt og rent nytt år. Hvor skal man begynne? Så mange muligheter....
Men så går jo dagene... Og så innser man plutselig at et nytt år faktisk bare er fortsettelsen på det gamle året, det samme livet. Og da kjenner jeg at jeg bare kan senke skulderene og fortsette som før. Fortsette mitt hektiske, til tider heseblesende men mest av alt herlige liv!

Følg meg gjerne inn i det nye året. Hodet mitt er proppfullt av ideer og tanker jeg har lyst til å dele. Jeg kommer sikkert bare til å få satt en ørliten del av alle planene mine ut  i livet, for tiden rekker rett og slett ikke til. Men jeg og kameraet mitt vil gjøre vårt beste for å dele min lille, fargesprakende og glade verden med dere!

Godt nytt år!!!